Få bort arrdannelse i ansiktet med dermaroller

Nesten alle bærer på et arr – etter akne, en operasjon, vannkopper eller en skade. Noen blekner med tiden, andre blir værende og forteller en del av vår historie. Men hvorfor oppstår arr egentlig, hvorfor ser de så forskjellige ut, og hva avgjør om de forsvinner? Her går vi gjennom alt du trenger å forstå om arr. (Vil du vite hvordan du behandler arr i ansiktet – les vår praktiske guide.)

Hva er et arr?

Et arr er per definisjon resultatet av at huden bruker bindevevsceller for å lege en skade i de dypere hudlagene, dermis, i stedet for å bare bruke nye hudceller. Når huden skades, vil kroppen reparere såret så raskt som mulig. Det første som skjer er at det dannes en sårskorpe – et beskyttende lag slik at huden kan jobbe uforstyrret med å reparere seg selv. Denne reparasjonen skjer ved hjelp av kollagen, en av hudens viktigste byggesteiner.

Problemet er at det haster. Kollagenet legges ikke på samme fine, strukturerte måte som i resten av huden, og derfor får arrvevet en annen struktur. Tenk deg å tette et hull i veien med ny asfalt: hullet forsvinner, men man ser tydelig forskjell mellom det gamle dekket og fyllet. Det er ikke bare utseendet som er annerledes – også kvaliteten på huden er annerledes. Arrvev mangler dessuten hårsekker og svettekjertler.

Hvorfor blir arr ujevne eller gropete?

Siden tilhelingen skjer raskt og uorganisert, kan resultatet bli veldig forskjellig: opphøyde arr, gropete arr eller misfargede arr. Hvordan arret blir, avhenger av hvor mye kollagen huden produserer under tilhelingen – for lite gir en grop, for mye gir en opphøyning. Alder spiller også en rolle: jo eldre du er, desto større er risikoen for at et arr blir synlig og permanent, ettersom hudens tilhelingsevne og kollagennivåer synker. Kollagenproduksjonen begynner å avta allerede etter 25-årsalderen.

Ulike typer arr

Hvis et arr ikke gror som det skal, kan det utvikle seg til ulike typer. De tre vanligste er atrofiske, hypertrofiske og keloide arr.

Atrofiske arr

Atrofiske arr oppstår når huden mister kollagen under tilhelingen, noe som fører til fordypninger i huden. De er vanlige etter akne eller vannkopper og ser ut som små groper, ettersom huden har produsert for lite vev. Atrofiske arr er vanligvis tynnere enn huden rundt og deles inn i tre typer:

• Ice pick-arr: smale, dype og spisse arr som ligner nålestikk.
• Boxcar-arr: bredere arr med skarpe, tydelig markerte kanter.
• Rolling-arr: myke, bølgete fordypninger som gir huden et ujevnt utseende.

Hypertrofiske arr

Hypertrofiske arr er opphøyde, røde og kraftige, men holder seg innenfor den opprinnelige såroverflaten. Arr som klør tilhører ofte denne kategorien. De oppstår vanligvis noen uker etter skaden, er vanligst hos barn og opptrer ofte etter brannskader eller på overkroppen. Ofte blir de mindre med årene.

Keloide arr

Keloider ligner hypertrofiske arr, men kan oppstå flere måneder etter skaden og vokser ofte utenfor den opprinnelige skadens overflate. De skyldes en overdreven kollagenproduksjon, kan bli store og er vanskelige å behandle – kirurgi trigger ofte bare i gang kollagenprosessen enda mer. Keloider behandles vanligvis med kompresjonsbandasje eller silikonplater, og bør ikke microneedles.

Misfargede arr og pigmentforandringer

Alle arr handler ikke om struktur – mange handler om farge. Hvis et arr er misfarget, skyldes det oftest at huden har overprodusert pigmentet melanin, såkalt hyperpigmentering. Det skjer spesielt lett hvis arret utsettes for sollys, noe som er en av grunnene til at man alltid bør beskytte arr med klær eller en høy solbeskyttelse.

Hyperpigmentering vs hypopigmentering

Hvis arret i stedet mangler pigment, kalles det hypopigmentering – arret blir da hvitt og noen ganger lett opphøyd, ettersom arrvevet ikke produserer noe pigment i det hele tatt. Det er vanligst hos lyshudede personer. Personer med mørkere hudtone får ofte grovere arrdannelse og er mer utsatt for hyperpigmentering.

Aknearr – den vanligste typen

Aknearr oppstår etter at alvorlig akne har leget. De tilhører ofte de atrofiske arrene, men akne etterlater seg også to andre spor som ofte forveksles med arr:

• PIH (postinflammatorisk hyperpigmentering): brune eller mørke flekker der en kvise har vært.
• PIE (postinflammatorisk erytem): røde eller rosa merker, vanligst hos lysere hud.

Til forskjell fra ekte gropete aknearr, blekner PIH og PIE oftest av seg selv med tiden – selv om det kan ta måneder.

Blekner arr av seg selv?

Mange arr modnes og blekner naturlig i løpet av de første 1–2 årene, etter hvert som huden bygger om kollagenet og rødheten legger seg. Fargeforandringer (PIH/PIE) tones ofte bort av seg selv, mens strukturelle arr – som gropete atrofiske arr – sjelden forsvinner helt uten behandling. Hvor raskt det går, påvirkes av din alder, hudtone, genetikk og hvor godt arret har blitt beskyttet mot solen.

Når bør du søke profesjonell hjelp?

De fleste arr er ufarlige og en naturlig del av at huden har leget. Men kontakt en lege eller hudterapeut hvis et arr vokser, klør kraftig eller gjør vondt (kan tyde på en keloid), hvis det forandrer seg raskt, eller hvis det påvirker deg mye. Keloider og store hypertrofiske arr bør alltid vurderes av en profesjonell før du prøver noe selv hjemme.

Kan man behandle arr?

Ja – mange arr kan gjøres mindre synlige, spesielt atrofiske aknearr og misfarginger. Microneedling, retinol og C-vitamin hører til de mest effektive metodene å jobbe med hjemme. Vi går gjennom nøyaktig hvordan du gjør det, steg for steg, i vår guide: Behandle arr i ansiktet. Se også vårt sortiment mot arr.

Vanlige spørsmål om arr

Hvorfor får man arr?

Arr dannes når en skade når hudens dypere lag og kroppen reparerer den med bindevev (kollagen) i stedet for vanlig hud. Det nye vevet får en annen struktur og farge enn huden rundt.

Forsvinner arr noen gang helt?

Pigmentforandringer og ferske, røde arr blekner ofte tydelig med tiden. Dypere strukturelle arr forsvinner sjelden helt på egen hånd, men kan gjøres betydelig mindre synlige med riktig behandling.

Hva er forskjellen mellom aknearr og pigmentflekker?

Aknearr er en strukturell forandring i huden (groper eller opphøyninger), mens pigmentflekker (PIH) bare er en fargeforandring. Pigmentflekker blekner oftest av seg selv, gropete arr gjør det sjelden.

Kan man forebygge arr?

Delvis. Ikke plukk eller klem på kviser og sår, hold området rent, og beskytt hud som gror mot solen – sol er den enkeltstående største årsaken til at arr misfarges og blir permanente.

Arr forteller en del av vår historie, men det betyr ikke at de alltid trenger å være permanente. Det første steget er alltid å forstå hvilken type arr du har – deretter kan du velge riktig vei videre.