Solskydd Best i Test

Ulike typer filter i solkremer

Solkremene som har blitt godkjent, skal inneholde et filter som beskytter mot UVA- og UVB-stråling. Solen frigir ultrafiolette stråler med betegnelsen C, men disse når ikke jordens overflate og er ingenting du behøver å tenke på ut fra et sikkerhetsperspektiv. De ulike filtrene er enten fysiske eller kjemiske, og det forekommer ofte en blanding av disse ettersom de beskytter ulikt bra mot henholdsvis UVA- og UVB-stråling. Et produkt som inneholder tilstrekkelig med UV-beskyttelse, er merket med et symbol der det står UVA i en sirkel.

Forstå SPF og beskyttelse

En solskydd angir hvor lenge du kan være ute i solen uten å risikere å brenne deg, sammenlignet med om du ikke bruker noen beskyttelse. Hvis huden blir rød og øm etter et kvarter i solen, multipliserer du den tiden med SPF-tallet. Her nedenfor ser du hvordan de ulike beskyttelsene graderes i henhold til Legemiddelverket:

• Lav beskyttelse: SPF 6-10
• Middels høy beskyttelse: SPF 15-25
• Høy beskyttelse: SPF 30-50
• Svært høy beskyttelse: SPF 50+

SPF 15 beskytter mot 93 % av UVB-stråler, SPF 30 mot 97 % og SPF 50 mot 98 %. Tallet på produktet er ikke det eneste som avgjør eksponeringstiden. Solens stråler styres av en UV-indeks som varierer avhengig av årstid, sted og ozonlaget. Et godt tips for å finne ut av din eksponering er å laste ned Strålsäkerhetsmyndighetens app ”Min soltid”.

Velg rett solskydd for ditt miljø

I land der solen er svært sterk, bør du bruke solskydd med SPF 50. I Sverige om sommeren ligger UV-indeksen ofte mellom 4-7, sammenlignet med land nærmere ekvator der indeksen ofte ligger rundt 10 året rundt. Det er viktig å bruke høy solfaktor når du oppholder deg i disse miljøene, selv når det er skyet. Du bør unngå solen midt på dagen mellom klokken 11 og 15, noe som gjelder både i Sverige og utlands. Valget mellom mousse, spray eller krem handler først og fremst om personlige preferanser, ettersom beskyttelsen er den samme uansett konsistens.

Hudens tilstand påvirker også hvor lenge du bør oppholde deg i solen. Både blek og pigmentert hud behøver solfaktor. Lys og sensitiv hud løper høyere risiko for pigmentflekker og malignt melanom. Det er imidlertid viktig å vite at visse former for hudkreft, som plateepitelkreft, snarere skyldes den totale mengden soleksponering over lengre tid enn enkelte brannskader. En lysere hud brenner seg lettere, mens en mørkere hud lettere får pigmenteringer.

Bilde: Solskydd og SPF for daglig bruk.

Solens påvirkning på huden

Solen påvirker huden i høy grad. Pigmentproduksjonen øker når solen når huden, og vi blir mørkere i hudtonen, noe som er hudens måte å beskytte seg mot skader på. Å oppholde seg i solen påskynder hudens aldring. Kjennetegn på en solskade er rødhet og stikking, noe som betyr at huden har fått mer UV-stråling enn den klarer å håndtere. Arvestoffet i cellene kan bli skadet, noe som tvinger huden til å reparere seg selv. I verste fall kan dette føre til maligne svulster som malignt melanom, aktinisk keratose, plateepitelkreft og basalcellekreft.

Forstå ulike UV-strålinger

Når vi snakker om UV-stråling, finnes det tre ulike varianter. UVA-stråler har lengst bølgelengde, noe som betyr at de når dypest ned i huden og forårsaker mest skade. De bidrar til photo-aging, linjer og kan forårsake celleskader som fører til sykdommer. UVA-stråling trenger gjennom skyer, noe som gjør solskydd nødvendig hele året.

UVB-stråler når medium-dyp i huden og stimulerer nyproduksjon av pigment samt D-vitaminproduksjon. De fleste av disse strålene filtreres bort i ozonlaget, men eksponering for mye UVB forårsaker rødhet og brannskader. UVC-stråling når ikke jordens overflate naturlig, da det stoppes av ozonlaget, men kan forekomme via industrielle prosesser.

Påføring av solskydd

For at solskyddet skal gi tiltenkt effekt, kreves en tilstrekkelig mengde. For en voksen kropp anbefales det vanligvis en full hånd. Det holder ikke å smøre seg inn én gang; gjenta påføringen i løpet av dagen. Hvis du skal bade, bør du smøre deg inn 20 minutter før, ettersom vann reflekterer sollys og UV-stråler når et stykke under vannoverflaten.

Vanlige spørsmål om solskydd